PSYKOTERAPI

[ Hva er psykoterapi? ] [ Hva er hensikten? ] [ Psykoterapi - et kvalitetstilbud til samfunnet ]
[ Hva er forskjellen på en psykoterapeut og en psykolog eller psykiater? ] [ Metode ]
[ Psykoterapi kan lindre menneskers lidelser ] [ Psykoterapi som en uhavengig vitenskapelig disiplin ]
[ Kort om Norsk Forbund for Psykoterapi - NFP ]

HVA ER PSYKOTERAPI
Begrepet psykoterapi brukes når behandlingen

1. er opptatt av det lidende mennesket som et helt individ, både hans kropp og hans sjel, på bakgrunn av en konkret livssituasjon på et gitt tidspunkt i livet, og

2. integrerer psykologiske metoder og teknikker i en holistisk terapeutisk modell eller behandlingsplan.

Psykoterapi som vitenskap og vitenskapelig basert tilnærming inkluderer forskning og reflektert bruk av metode. Metodens operative faktorer skaper betingelser som fremmer vekstorientert nyskapning, og setter personen i stand til å justere sitt forhold til seg selv og til sine omgivelser.

En profesjonell psykoterapeut arbeider i henhold til vitenskapelige prinsipper, bruker reflekterte metoder til å styre den terapeutiske prosess, som for eksempel å ta avgjørelser, å lage retningslinjer for ytterligere behandling samt evaluere prosessen.

HVA ER HENSIKTEN
Psykoterapi praktiseres for å:

1. Forstå, forandre, løse eller lindre

2. Oppnå selvinnsikt og erfaring, for så å gjøre person eller gruppen (familie, par etc.) i stand til å utnytte sitt potensiale bedre.

3. Utvide kunnskapsområdet:

a) vedrørende hele mennesket, den felles innflytelse vi har på hverandre

b) om kontekst i seg selv, ettersom den kan føre til ytterligere lidelse og sykdom

c) om de forandringer som kan føre til lindring via sosial, psykologisk kulturell forskning

Vi ser ofte at disse tre punktene overlapper hverandre. Felles for alle tre er at vi søker å utvide bevissthetsområdet og om mulig ta den nye kunnskapen i bruk. Psykoterapi vil alltid ha som etisk formål å fremme det eksistensielle potensiale i individet og å fremme en dynamisk balanse mellom selvbestemmelse og tilpasning.

PSYKOTERAPI – ET KVALITETSTILBUD TIL SAMFUNNET
Verdens Helseorganisasjon regner med at mangelen på psykoterapeuter i verden snart vil være like stor som mangelen på medisinsk utdannet personell. Dette henger sammen med økningen i depresjoner blant folk. Faktisk regner WHO med at depresjon sammen med kreft og hjertekar-sykdommer snart vil være verdens mest utbredt lidelser. Psykoterapeuter kan hjelpe blant annet deprimerte mennesker like godt som psykologer og psykiatere.

”Men” det er viktig at psykoterapeuten vet hvor sine begrensinger ligger. Psykoterapeuten må erkjenne at den ikke har daglig kontakt med å arbeide med svært psykisk syke mennesker og med å medisinere. Derfor forsøker ikke en profesjonell psykoterapeut seg ikke på det uten et nært samarbeid med en psykiater eller psykiatrisk sykepleier.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ EN PSYKOTERAPEUT OG EN PSYKOLOG ELLER PSYKIATER
Svaret på dette må bli svært generelt. Den største ulikheten ligger nok i dette at psykoterapeuter må gå i omfattende egenterapi. I statuttene til Norsk forbund for psykoterapi NFP krever vi at en student må ha 120 timer egenterapi og 130 timer veiledning for å bli godkjent som psykoterapeut. Så vidt den europeiske psykoterapeut-forbundet har kunnet bringe på det rene, stilles det ikke slik krav som egenterapi ved universitetene som utdanner psykologer og psykiatere.

En annen viktig forskjell er at psykoterapeuter ikke foretar en ”hva er feil” – diagnostisering.

Psykoterapeuter er ikke først og fremst opptatt av symptomer slik man er i en medisinsk behandlingsmodell. Noen psykoterapi-metoder er nærmere en medisinsk modell (for eksempel Gestalt) andre er lengre borte fra en slik måte å tenke på.

Psykoterapeuter og psykiatere arbeider med mennesker på hver sin måte, begge er viktige og nødvendige, det er to forskjellige fagområder innen sammen felt.

METODE
Effektiviteten i psykoterapi avhenger av det terapeutiske forhold. Det eksisterer i dag mange metoder som Gestalt, Psykosyntese, Psykodrama, Monodrama, Bioenergi, Transaksjonsanalyse, NLP, Integrativ terapi, Jungiansk terapi, osv.

PSYKOTERAPI KAN LINDRE MENNESKERS LIDELSER
Psykoterapeuter kan lindre menneskelig lidelser.

Betyr det at hvis jeg går til en psykoterapeut vil han eller hun love at jeg skal bli lykkelig?
Nei. Psykoterapi er ingen løfte om lykke. Vårt mål som psykoterapeuter er å hjelpe mennesker til bedre å kunne takle kompleksiteten i livet, til å stå friere til å gjøre sine valg, til å finne frem til overlevelses- og mestringsstrategier som er mer hensiktsmessige enn dem man lærte som barn. Når du ser at du har flere valgmuligheter i livet, befrir du deg fra unødig lidelser.

PSYKOTERAPI SOM EN UAVHENGIG VITENSKAPELIG DISIPLIN
Er psykoterapi en subdisiplin under annen vitenskapelig disiplin? Det er flere viktige innvendinger mot et slik syn, eller viktige argumenter for å betrakte psykoterapi som en egen vitenskapelig disiplin.

1. Essensielt er psykoterapi definert av forholdet mellom klient og terapeut. Terapeutens forståelse, empati og muligheten til å uttrykke dette, er sentralt for terapiens effektivitet. Den subjektive faktor er et viktig element i helbredelsesprosessen.

I studier av det terapeutiske forhold kan ikke subjekt og objekt betraktes som separate enheter. Viktige elementer i den pågående prosessen kan ikke oppdages og registreres av en tilskuer som ikke er involvert.

Forskning innen psykoterapi fører derfor til et heller uklart forhold mellom klient og terapeut. Jo mer terapeuten trekker seg tilbake og betrakter det som skjer, for objektivt å bedømme/vurdere klienten eller sykdommen, jo mer stenger han seg ute fra de mulighetene som er for helbredelse i forholdet. Omvendt, når terapeuten unnlater å være objektiv, vil han også mislykkes i helbredelsesprosessen på bakgrunn av en teori. Terapeuten er derfor fanget i et uunngåelig paradoks.

2. Det er ingen tvil om at forskning innen psykoterapi gir viktige bidrag til forståelse av de psykoterapeutiske prosesser. Men både i lys av psykoterapiens historiske opprinnelse og de fremtidige utsikter, er det viktig å betrakte og vurdere bidraget gitt fra andre disipliner. Fremtidens psykoterapeuter vil hente sin kunnskap/erfaring fra et bredt spekter av disipliner, f.eks psykologien, kulturell antropologi, de sosiale vitenskaper, teologien og psykiatrien.

3. Når flere og flere nå synes å bli oppmerksom på at psykoterapi ikke kun er et spesialområde innenfor medisin, er det upassende for eksempel akademisk psykologi(1) å påberope seg rettighetene til denne vitenskap. Det er fare for at psykoterapien da ville miste sin kapasitet til videre utvikling. Psykoterapi er en ikke-medisinsk eller ikke-psykologisk psykoterapi snarere enn en medisinsk/psykologisk psykoterapi.

4. Mange institutt som tilbyr opplæring innen psykoterapi er påvirket på en fundamental måte av filosofi, forskjellige former for antropologi, teologi, sosiologi, lingvistikk, språklige vitenskaper, artistiske uttrykksformer og læring. Samtidig er det viktig å være oppdatert på de medisinske kategorier som psykopatologi, psykofarmakologi, psykosomatikk og mange andre vitenskapelige områder.

5. Psykoterapi er opprinnelig interdisiplinær, med andre ord, den har sine røtter i et mangfold av områder som har bidratt til å skape en fruktbar ny disiplin.

6. I arbeidet som psykoterapeut er det viktig å vise til egen erfaringer. Dette innebærer at den kommende terapeut utsetter seg for metodene han vil praktisere, slik at han har erfart virkningen på seg selv.

7. Psykoterapi er en egen disiplin; den aksepterer bidrag fra forskjellige grunnleggende vitenskapelige områder og integrerer disse inn i egne begrep. Psykoterapi vil derfor fortsette å berike seg gjennom mange kilder. Bidraget fra andre vitenskapelige områder må integreres i egne perspektiv og begrep.

De karakteristikker som er gitt her av psykoterapeutisk aktivitet og forskning, viser at den ikke er et tillegg til et annet vitenskapelig område, men at den i sin egen natur har sin egen identitet. Psykoterapi er alltid mer enn psykologiske teknikker eller psykologisk kunnskap. Som vitenskap retter den sin oppmerksomhet mot alle menneskelige fenomen, deres produkter og former for uttrykk, deres opprinnelse og begrensninger, uten hensyn til om de manifesterer seg i god helse eller i patologiske aspekt.

KORT OM NORSK FORBUND FOR PSYKOTERAPI - NFP?
Norsk forbund for psykoterapi ble etablert i 1998.

Lederen for NFP er Gestaltterapeut og lege Daan von Balen.

De psykoterapeutiske rettninger som i dag er godkjente som medlemmer er:
1. Gestaltterapi
2. Integrativ terapi
3. Kunst- og uttrykksterapi
4. Psykodrama
5. Danseterapi
6. NLP
7. Jungiansk terapi
8. Bodynamics

FORENINGENS FORMÅL (HENTET FRA VEDTEKTENE AV 1998, § 2.)
NFP ble stiftet 22 oktober 1998 i Oslo. Det er en allmennyttig organisasjon som har til formål å samle norske psykoterapiforeninger og psykoterapeuter fra forskjellige retninger i Norge i et felles forbund på basis av ”Strasburg Declaration on Psychotherapy of 1990”.